Eli Granmo stråler om kapp med den knallsterke sommersola på balkongen i terrassehusene i Stjørdal. ”Velbehag” er ordet hun bruker om den nye hverdagen sin. Hverdagen etter at hun la bort brillene, og ikke minst: hodepinetablettene.
Hatet briller
- Jeg var ”skikkelig” brillebruker. Selv om jeg faktisk hatet briller. Ja, så sterkt vil jeg si det.
Jeg prøvde i det lengste uten. Men da jeg tok hjelpepleierutdanning, skjønte jeg at noe måtte gjøres. Jeg så ikke det læreren skrev på tavla. Jeg måtte spørre elevene rundt meg hva som sto der...
Eli var kraftig langsynt på høyre øye. I tillegg hadde hun skjeve hornhinner. Hun prøvde så vidt med kontaktlinser, men det fungerte ikke.
- På det ene øyet har jeg nemlig en blodåre som ligger langt fremme. Når linsa ble satt på, føltes det som et konstant rusk på øyet. Derfor ble det briller.
Eli jobber som hjelpepleier i boliger for psykisk utviklingshemmede. En av arbeidsoppgavene er bading av brukerne.
- Da var det ekstra plagsomt med briller. Det dogget hele tiden på glassene.