|
|
I teknologisk front med IntraLASIK
– Gjennom 24 år i øyefaget har jeg sett hvor viktig det er å henge med på den teknologiske utviklingen, sier øyekirurg Jan Guldahl.
I TEKNOLOGISK FRONT: Dr.Jan Guldahl ved Trondheim Øyelegesenter. |
Fra den første norske øyelaseren ble startet i 1990 har det vært en voldsom teknologisk utvikling fram til det nyeste av dagens utstyr.
- Jeg husker den første tiden ja, minnes Guldahl. Det var andre tider. |
Norges første øyelaser
Sammen med to andre øyeleger fra Trondheim startet han den første laseren for behandling av brytningsfeil i øyet. Det vil si: ”folkelidelsene” nærsynthet, langsynthet og skjeve hornhinner.
- Laseren ble plassert på et kontor i Pilestredet i Oslo fordi det jo var størst pasientgrunnlag i østlandsområdet.
De første pasientene var imidlertid trøndere. De ble behandlet i Oslo, mens for- og etterundersøkelsen foregikk på Trondheim Øyelegesenters daværende klinikk i Søndre gate i Trondheim. |
FØRSTE LASER: Instruktøren fra USA etter at laseren er montert i Oslo i 1990. |
Begrenset i starten
I begynnelsen var det bare aktuelt å behandle nærsynthet med lav brillestyrke.
Metoden var såkalt PRK, som er en laserbehandling av overflaten på hornhinnen. Senere kom LASIK-metoden som korrigerer synet under hornhinnens overflate.
Etterhvert ble det mulig å laserkorrigere også skjeve hornhinner. Tilslutt åpnet muligheten seg for langsynthet, den mest krevende tilstanden å laserbehandle.
- En slags videreutvikling av LASIK er Zyoptix. Denne metoden var jeg med på å innføre i Norge i 2001. Poenget med Zyoptix er at metoden er mer individuelt tilpasset
den enkelte pasients hornhinne. Resultatene lot ikke vente på seg, de ble svært gode. |
IntraLASIK: Sikrere og bedre enn noen gang. Og flere kan behandles. |
Fra mekanikk til laser
Igjen er resultatene blitt forbedret. Stikkordet denne gangen er IntraLASIK.
Nok en gang er Trondheim Øyelegesenter i spiss når det er snakk om å ta i bruk ny teknologi.
- IntraLASIK er et skikkelig kvantesprang, aldri før har vi kunnet levere slike resultater etter laserkorreksjoner av nærsynthet, langsynthet og skjeve hornhinner, sier Guldahl. |
To lasere
Nå brukes to lasere i stedet for en. Bakgrunnen er følgende: En synskorreksjon med laser handler om lage et lite ”lokk” på hornhinnens øverste del. Når kirurgen bretter lokket til side kan laserbølgende ”slippe til” i hornhinnen og korrigere synsfeilen.
Til nå har lokket i hornhinnen vært laget av et mekanisk presisjonsinstrument. Nå kan lokket - eller snittet om man vil - lages av en egen lasermaskin. Altså: i stedet for det mekaniske instrumentet. Så kan den andre laseren som korrigerer synet slippe til på vanlig måte.
- Men hva er poenget for pasienten? Millioner av hornhinner verden over er jo blitt åpnet med det mekaniske presisjonsinstrumentet.
- Ja, og dette er fortsatt en gangbar metode, selv om flere og flere klinikker i verden nå slutter å bruke mekanikken. Det er to helt sentrale hovedpoeng for pasienten med den nye laseren.
Det ene er at sikkerheten økes ytterligere.Kirurgen ser et forhåndsbilde av snittet før han/hun trykker på go-knappen. Lasersnittet gjøres med en helt fabelaktig presisjon. Det andre er at vi registrerer at resultatet av hele synskorreksjonen faktisk blir enda bedre enn før.
Flere kan behandles
- Et tredje, viktig forhold er at den nye IntraLASIK-metoden gjør det mulig å behandle enda flere. Dette gjelder folk med sterke brillestyrker, og ikke minst: mange av dem som tidligere måtte avvises på grunn av for tynne hornhinner. |
Skepsis
- Noen var skeptiske til laser - særlig i starten?
- Ja, jeg husker godt et par optikere. I 1990 sa de til oss som startet med laser: ”hvis dere tror at dette har noen fremtid, så kan dere bare glemme det…"
Sjelden har vel noen forutsagt en utvikling så totalt feil. Vi må også huske på at optikere lever av å selge briller og linser. Det skal ikke stor fantasi for å skjønne at de ikke akkurat ivrer for at kundene deres skal la seg laserbehandle.
På den annen side er det nå tydelig at kunnskapen om laserkorreksjon øker hos mange optikere. Flere optikere er dessuten ansatt ved laserklinikkene der de jobber sammen med øyelegene. På denne måten sprer de kunnskap om laserkorreksjoner til andre optikerkolleger. |
SKEPSIS: Mange optikere var i starten skeptiske til laserbehandling. |
|
|
|
|